Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga vurderer korleis pensjonsreforma frå 2011 fungerer i praksis, kva utfordringar samfunnet står overfor, og kva justeringar som trengst for å tryggje både økonomisk og sosial berekraft framover. Bakgrunnen er ein aldrande befolkning, endra arbeidsmønster og omsyn til rettferd for ulike grupper. Utvalet analyserer om reforma sine langsiktige mål om arbeidstilknyting, berekraft i offentlege finanser og rettferdig inntektsfordeling faktisk blir nådde. Rapporten peikar på at hovudtrekka i dagens system har styrka arbeidinsentiv og bidrege til å avgrense offentlege pensjonsutgifter, men òg at det finst svakheiter knytt til utbetalingar for låginntektsgrupper, kvinner med omsorgsperiodar, gradvise overgangar til alderspensjon, og samordning mellom folketrygd, tariffestede tenestepensjonar og private ordningar. Utvalet legg fram konkrete tiltak for å betre forsikring mot fattigdom i pensjonisttilværet, forbetre insentiv til lengre yrkesaktivitet, auke transparens og sikre langsiktig finansiell balanse med klare indeksreglar og mogleg justering av samordnings- og reguleringsmekanismar.

Utgreiinga vurderer om Statens pensjonsfond utland (SPU) bør halde eller selje energiaksjar for å verne nasjonaløkonomien mot eit varig fall i olje- og gassinntekter. Ho tek utgangspunkt i at mesteparten av dei framtidige petroleumsverdiane allereie er omgjorde til finansformue i SPU, og at det økonomiske rammeverket — handlingsregelen — i dag skjermer fastlandsøkonomien ved kortsiktige oljeprissjokk. Utvalet finn at eit sal av energiaksjar i fondet berre i svært liten grad vil fungere som forsikring mot varige tap i petroleumsinntektene: energiaksjar utgjer om lag 4 prosent av fondet (ca. 315 mrd. kr i 2017), og berre kring 1 prosent av eit anslått tap når ressursverdiane fell vil bli dekka. Analysane viser sterk månad-til-månad samsving mellom energiaksjar og aksjemarknaden generelt, medan ei varig samanheng mellom oljepris og aksjeavkastning er usikker men mogleg. Utvalet tilrår at SPU framleis bør investerast i energiaksjar, at tiltak for å redusere oljeprisrisiko heller bør retta mot direkte statlege eigarskap (Equinor, SDØE) eller eit tydelegare selskapspåverknadsarbeid, og at krav om ei prinsipiell, godt dokumentert og høg terskel må liggje føre før ein endrar investeringsstrategien i fondet.

Denne utgreiinga legg fram eit regelverk for å handtere soliditets- og solvenssvikt i skadeforsikrings-, livsforsikrings- og pensjonsforetak. Bakgrunnen er eit behov for modernisert og samordna finanslovgiving som er godt tilpassa dagens forsikrings- og pensjonsmarknad. Samfunnsutfordringa er å tryggje dei forsikrades rettar og dei offentlege interessene ved kriser i sektorane, samtidig som ein skal unngå unødig avvikling og maksimere mulegheitene for vidareføring av viktig verksemd. Utgreiinga fremjar eit lovutkast som opnar for både beredskapstiltak og tidlegtiltak for å førebyggje offentleg administrasjon og avvikling. Der offentleg administrasjon likevel blir nødvendig, skal reglane leggje til rette for å avgrense tap og nedskriving av langsiktige forsikrings- og pensjonsforpliktingar og for mogleg vidareføring av kjernefunksjonar. Forslaget søkjer å kombinere effektiv krisehandtering med vern av forsikra og offentlege interesser. Lovutkastet er vedteke samrøystes i kommisjonen, sjølv om enkelte medlemer har gitt utfyllande uttalar.

Denne utgreiinga vurderer korleis lovverket og styringsstrukturen for Norges Bank bør endrast som følgje av vesentlege oppgåveendringar dei siste tiåra, og korleis forvaltninga av Statens pensjonsfond utland (SPU) bør organiserast. Bakgrunnen er at banken i dag har breiare ansvar enn då den noverande lova blei vedtatt, mellom anna innan pengepolitikk, finansiell stabilitet og forvaltning av store statlege finansielle verdiar. Utgreiinga peikar på samfunnsutfordringar knytte til tydelegheit i mandat, balanse mellom uavhengig fagleg styring og demokratisk kontroll, handtering av interessekonfliktar og behovet for robust risikostyring i forvaltninga av SPU. Utgreiinga konkluderer med konkrete lovframlegg og organisatoriske tilrådingar for å klargjere roller, styrkje ansvarleggjering og leggje til rette for god samordning mellom myndigheiter og sentralbanken ved økonomiske sjokk. Forslaga har som mål å auke transparens, presisere mandat og styringslinjer, samt sikre langsiktig og forsvarleg forvaltning av statlege verdiar gjennom meir tydelege reglar for styring, tilsyn og rapportering.

Utgreiinga vurderer kor stor del av Statens pensjonsfond utland (SPU) som bør vere plassert i aksjar. Ho set fondet inn i ei samfunns- og finanspolitisk ramme: SPU er ei omdanna petroleumsformue som skal sikre inntekter for framtidige generasjonar og samtidig fungere som buffer for norske offentlege finanser. Samstundes har lange, nær risikofrie realrenter fallt og forventa realavkastning av fondet er rekna vesentleg lågare enn tidlegare, med eit grunnanslag på om lag 2,3 % per år dei neste 30 åra ved dagens aksjeandel. Utvalet vurderer avveginga mellom høgare forventa avkastning ved meir aksjar og auka svingingar og risiko for permanent tap i realverdi. Flertalet tilrår å heve strategisk aksjeandel frå 60 % til 70 %, fordi det gir høgare venta bidrag til statsbudsjettet, medan eit mindretal tilrår 50 % av omsyn til stabilitet i uttak. Modellar i utgreiinga viser at auka aksjeandel gir større forventa inntekter, men òg større risiko for år med nødvendige innstrammingstiltak i finanspolitikken. Utvalet legg vekt på at handlingsregelen må praktiserast fleksibelt, at ein bør byggje inn tryggingsmarginar ved berekningar av forventa avkastning og at fondet si opne, passive strategi har lågare operasjonell risiko og bred internasjonal legitimitet.

Banklovkommisjonens utgreiing vurderer om ein kan og bør etablere ein ny form for ytelsesbasert alderspensjon i privat sektor som er tilpassa dei sentrale prinsippa i den nye folketrygda. Mandatet har først og fremst handla om realiserbarheit og ønskjelegheit. Utgreiinga inneheld eit konkret lovutkast som dokumenterer at det teknisk og juridisk er mogleg å utforme ei slik ordning, med reglar som harmonerer med hovudtrekka i ny alderspensjon i folketrygden. Samstundes peikar rapporten på at det er omfattande og markerte faglege motstridande syn innad i kommisjonen om fleire sentrale spørsmål, mellom anna om risikofordeling, garantitilhøve, overgangsordningar og samfunnsøkonomiske verknader. Kommisjonen har ikkje nådd eit samla standpunkt om det er ynskjeleg å innføre ny lovgiving på området. Rapporten legg dermed fram eit mogleg rettsleg rammeverk, samstundes som han synleggjer behovet for vidare politiske avklaringar og avvegingar før ein eventuell lovendring kan gjennomførast.