Søk i NOU-arkivet

Denne delen av NOU 2005:17 drøftar gjennomføring av EU-direktiv 2004/25/EF om overtakelsestilbod i norsk rett og vesentlege endringar i reglar for tilbudsplikt og frivillige tilbod. Bakgrunnen er eit EU-initiativ for å skapa felles minstenivå for vern av minoritetsaksjonærar og effektivisere grensekryssande overtakelsar innan EØS. Utvalet peikar på at direktivet berører både marknadstilknyting, informasjonsplikt og styre- og leiingshandlemønster i målverksemdene. Samfunnsutfordringa er å balansera integrering og likebehandling av aksjeigarar mot nasjonalt sjølvstende og omsyn til tilsette, føretaksstruktur og marknadsintegritet. Utvalget legg fram forslag om å utvida verkningområdet til å fangast opp selskap med forretningskontor i annan EØS-stat eller omvendt, skjerpa opplysningskrav ved frivillige tilbod, krav om rask melding til tilsynsmyndigheit ved beslutning om tilbod, reglar om styrets og generalforsamlingens handlingsrom under tiltaksperiodar, auking av kontroll ved indirekte erverv, reglar for tvangsinnløsning/innløsningsrett og moglegheit for unntak for å unngå konflikt mellom regelverk. Målet er betre transparens, tryggleik for minoritetar og harmonisering med EU utan å svekka nasjonale omsyn til arbeid og lokalisering.

Utgreiinga vurderer om innanlandske aksjeartar bør kunne registrerast i registeret på vegner av ein forvaltar, slik utanlandske investorar allereie kan. Ho tek utgangspunkt i to hovudomsyn: behovet for opne og brukbare aksjeeigarregister for allment og tilsynsbruk, og interessene investorar har i effektiv forvaltning og anonymitet. Utvalet meiner at forvaltarregistrering svekkjer registerets informasjonsverdi og gjer det vanskelegare å avdekke ulovleg åtferd (til dømes innsidehandel) og å gjennomføre effektiv skatte- og tilsynskontroll. Vidare vil meir bruk av forvaltarregistrering kunne gjere selskapa mindre i stand til å ha direkte dialog med eigarane og svekke aktivt eigarskap. På den bakgrunnen tilrår utvalet i hovudsak at ein ikkje opent opnar for at innanlandske investorar kan forvaltarregistrere aksjar i norske selskap. Samstundes peikar utvalet på behov for presiseringar og avgrensingar i regelverket: klår definisjon av «utenlandsk aksjeeigar», heimel for å oppnå rettsvern ved melding til forvaltar, høve for selskap til å reservere mot forvaltarregistrering i vedtekter, krav om rapportering frå forvaltarar for å betre innsyn og reglar om kven som kan opptre som forvaltar og om sanksjonar ved manglande opplysningsplikt.

Utgreiinga vurderer korleis forsikringsselskap kan innhente, bruke og lagre helseopplysningar utan å underminere personvern og rettsvern. Ho tek utgangspunkt i at helseopplysningar nyttast både ved teikning av forsikringar (risikovurdering og premiebrot) og ved oppgjer ved krav. Rapporten avvegar behovet for samsvar mellom premie og risiko mot vern av den enkelte sine rettar, særleg retten til ikkje å vite om alvorleg sjukdom og vern mot uforholdsmessig gjennomsøking av gamle helseopplysningar. Det er brei semje om at spørsmål ved teikning må vere relevante, dokumenterbare og følgjast av krav om kvalitetssikring og grunngjeving ved premiehøging. Samstundes vert det gått inn for å gjere praksis med gradvis innhenting av opplysningar bindande dersom selskapa ikkje etterlever den frivillig. På krava si side ønskjer utvalet meir systematikk i oppnemning og vurdering av sakkyndige, sterkare habilitetsreglar, og betre innsyns- og redaksjonsreglar for journalmateriale. Det ligg òg framlegg om å oppheve forbodet mot bruk av genetiske opplysningar i risikovurderingar, medan andre særskilde grenser for innhenting av sensitive eller gamle opplysningar vert føreslåtte. Målet er å balansere marknadens behov for informasjon med vern av individet og effektiv sakshandsaming.

Utgreiinga tar sikte på ei grundig modernisering av aksjelova for å møte endringar i nasjonal og internasjonal selskapsrett, særleg med omsyn til tilpassing mot EF/EØS-regelverk og nye finansielle instrument. Ho adresserer behovet for rydding i lovteknikk, betre samsvar med verdipapir- og rekneskapsreglar, og meir differensiert regulering mellom små og store aksjeselskap. Hovudutfordringane er å sikre selskapskapitalen og minoritetsinteresser, handtere nye former for eigenkapital og ansvarleg lånekapital, og avklare reglar for omsetning og registerhald av aksjar (inkl. VPS). Utgreiinga vurderer òg administrative og økonomiske verknader for offentleg forvaltning og private aktørar. Forslaga søkjer å balansere høgare fleksibilitet og forretningsmessig føreseielegheit med vern mot kapitalerosjon og vald av kreditorar/minoritetsaksjonærar. Samla legg arbeidsgruppa fram konkrete løysingar på stiftelse, kapitalforhøging/nedsetjing, eigne aksjar, finansielle instrument og styre-/general forsamlingstyring for å modernisere rettstilstanden og gjere regelverket meir oversiktleg og funksjonelt i ein europeisk kontekst.

Utgreiinga tek for seg eit systemskifte i godtgjeringane til vernepliktige med særleg fokus på førstegongs-, repetisjons- og Heimeverns-teneste. Ho byggjer på ei vurdering av at dagens system gjev urimelege økonomiske belastningar for mange, særleg for repeti sjons- og HV-soldatar som taper inntekt og har auka bout- og forsørgjarutgifter. Målet er ei løysing som gir rimeleg kompensasjon, auka motivasjon og enkel administrasjon, samstundes som byrdene vert delt mellom vernepliktige, Forsvaret og arbeidsgivarar. Forslaga legg vekt på behovsprøvde ordningar der det er formålstenleg (bustøtte, forsørgjarstøtte, spesiell økonomisk stønad) og overføring av enkelte oppgåver til trygdeetat/heimkommune for betre utnytting av eksisterande system. For repetisjon og HV føreslår ein at arbeidsgivar dekkjer lønnsutgifter inntil 14 dagar innan ei ramme på 6 G, med lovfesta lønnsplikt. For ikkje-lønnsmottakarar og teneste utover 14 dagar vert det føreslege tilleggsytelser baserte på 1,5 G og byggeklossbasert forsørgjarstøtte. Vidare vert fleire særtillegg samla eller fjerna for å forenkle systemet, medan enkelte tillegg som Nord-Norge- og leiartillegg blir foreslått på om lag 20 % av tenestetillegget. Sikkerheitsnett i form av spesiell økonomisk stønad og næringsbidrag for eigarstyrte småverksemder vert òg føreslege.

Denne NOU-en tek føre seg korleis vaksne kan få dokumentert kunnskap og ferdigheiter utanfor og innanfor det formelle utdanningssystemet. Rapporten plasserer spørsmålet i eit samfunn prega av rask omstilling på arbeidsmarknaden, aukande behov for fleksibilitet mellom arbeid og utdanning, og vekst i læring utanfor tradisjonelle skolar og lærlingeordningar. Utvalet kartlegg eksisterande moglegheiter for dokumentasjon i vidaregåande opplæring, fagopplæring, høgare utdanning, folkehøgskular, private tilbod, bedrifts- og arbeidsmarknadsopplæring og førebilete frå USA. Det framhevar særskilde grupper med sterkt behov for betre dokumentasjon — ufaglærte, personar med avansert realkompetanse, innvandrarar og dei med utdanning utanfor offentlege system. Hovudkonklusjonen er at eit system for vurdering og godskriving av realkompetanse må byggjast opp på fleire nivå: sikre moglegheit for eksamen og fritak i skole og høgare utdanning, etablera sertifiseringsordningar der det er nødvendig, og setja i verk ordningar for vurdering av kompetanse som ikkje svarar til organiserte utdanningstilbod. Utvalet legg vekt på nasjonale retningslinjer og forskrifter, lokal gjennomføring, informasjonsspreiing og ressursrammer for å gjera ordningane legitime og tilgjengelege.