Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Statsforvaltning & demokratiStatsorganisering, etikk & tilsyn
Historisk utgreiing (1994)Publisert 1994

NOU 1994: 4 - Kontrollen med de hemmelige tjenester

Denne NOU-en gjennomgår behovet for og rammene kring kontroll av Noregs etterreknings-, overvakings- og tryggingstenester (EOS). Utgreiinga tek utgangspunkt i at tenestene har særtrekk som høgt graderingsnivå, sterke hemmeleghaldskulturar, samverknad med sivile aktørar og potensielt inngrep i personvern og rettstryggleik.

Emneord:LovEos-GradHattHøgtKravSittStorVoreIkkjeKringMedan

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • EOS-tenestene har ulik grad av hemmeleghald og funksjonsprofil: E retta mot ytre trussel, O og S mot indre tryggleik.
  • O-tenesta er best rettsleg regulert gjennom politilov og instruksar, medan E- og S-tenestene manglar særskilt lovheimel utover grunnlovsbestemmelsar og interne instruksar.
  • Dagens regjeringsoppnemnde kontrollutval har utført tilsyn, men har vore for lite ressurssterkt og manglar administrative støtte for større, komplekse saker.
  • Hemmelegheitsnivået hindrar effektiv saksbehandling og skaper interne administrative problem ved kontrollarbeid.
  • EOS-tenestene samhandlar med sivile aktørar og næringsliv, noko som aukar behovet for klar ansvarsfordeling og kontroll.
  • Internasjonal samanlikning viser at parlamentarisk eller parlamentsforankra kontroll er vanleg, men praksis varierer sterkt; få land fører systematisk tilsyn med alle tre tenestene samla.
  • Aktiv bruk av særskilde etterforskingsmiddel (t.d. telefonavlytting) reiser særlege rettstryggleiks- og EMK-spørsmål som kontrollorganet må adresserast mot.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Opprett eit parlamentarisk forankra kontrollorgan for alle tre EOS-tenestene med eit klart, avgrensa kontrollmandat (ikkje avgjerdsmyndigheit).
  • Utarbeid nærare regelverk og instruksar som avklarar organets mandat, saksbehandlingsreglar og forholdet mellom Storting og regjering.
  • Gi kontrollorganet tilstrekkelege ressursar, faste kontorforhold og administrativ støtte for å handsame større og graderte saker.
  • Sikre tilgong til gradert materiale og relevante dokument under eigna tryggleiks- og konfidensialitetsreglar.
  • Foreslå lovfesting eller tydelegare heimel for E- og S-tenestenes verksemd for å skjerpe rettslege rammer og ansvar.
  • Klargjer retningslinjer for samhandling mellom EOS-tenestene og sivile/private aktørar, inkludert krav til dokumentasjon og revisjon.
  • Ta omsyn til EMK og rettstryggleiksomsyn ved regulering av etterforskingstiltak (t.d. avlytting), og gi kontrollorganet mandat til å føre tilsyn med slike inngrep.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord234 sider (58 500 ord)
Estimert Lesetidca. 266 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 2 • Sitert av 43
Levert Til & DatoPublisert 1994

Utvalet og medlemmene

LEIARArne Skauge
Deltatt i totalt 5 utval

Utvalsmedlemmer (12)

MEDLEMTom Thoresen(1)MEDLEMSvein Alsaker(1)MEDLEMKarin M. Bruzelius(16)MEDLEMJohan Buttedahl(2)MEDLEMArent M. Henriksen(5)MEDLEMHelga Hernes(4)MEDLEMIngelin Killengreen(2)MEDLEMJohn Lunde(2)MEDLEMAnders Mjelde(3)MEDLEMErik Mo(1)MEDLEMJon Karlsrud(2)MEDLEMArne Skauge(5)

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Ingen organisasjonstilknytingar er registrert for medlemene eller sekretariatet i denne utredninga.

Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1994)

Denne NOU-en gjennomgår behovet for og rammene kring kontroll av Noregs etterreknings-, overvakings- og tryggingstenester (EOS). Utgreiinga tek utgangspunkt i at tenestene har særtrekk som høgt graderingsnivå, sterke hemmeleghaldskulturar, samverknad med sivile aktørar og potensielt inngrep i personvern og rettstryggleik. Dokumentet kartlegg historiikk, organisasjon og heimelsforhold: O-tenesta er i stor grad regulert i politilovverket, medan E- og S-tenestene manglar eksplisitt lovheimel utover grunnlova og instruksar. Tidlegare kontrollordningar har vore regjeringa sitt regjeringsoppnemnde kontrollutval, men denne har hatt avgrensa ressursar og ordningar for større og komplekse saker. Kommisjonen drøftar internasjonale erfaringar og EMK-relevante problemstillingar, og peiker på at kontroll bør vere parlamentarisk forankra, men samtidig avgrensa i rolle (kontroll, ikkje avgjerande myndigheit). Rapporten legg vekt på tydelege mandat, avgrensingar mellom styresmakter, nødvendig ressurs- og kontorstøtte, handtering av graderte saker og krav til openheit og rettstryggleik for borgarane. Målet er ein kontrollordning som skjermer enkeltmennesket og samstundes ivaretek nasjonal sikkerheit.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.