Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Justis, rettssikkerhet & samfunnssikkerhetStrafferett, straffeprosess & kriminalomsorg
Historisk utgreiing (1995)Publisert 1995

NOU 1995: 10 - Reformer innen injurielovgivningen

Utgreiinga tek utgangspunkt i framlegg frå redaktørhaldet om å forenkle og liberalisere injurielovgivinga for å betre ytringsfridomen i presseverksemd. Ho kartlegg gjeldande rett, Strasbourg-praksis og vurderer konkrete endringsforslag. Hovudutfordringa er avveginga mellom vern om personlig ære og pressens behov for å informere offentlegheita.

Emneord:LovDeltGradKravRettSlikVernVertBehovBerreBetreInnen

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Redaktørforeninga peikte på at gjeldande injurierett er vanskeleg tilgjengeleg, uklår og hemmar massemedias informasjonsreiing.
  • Straffelovrådet delar mykje av kritikken, men vektlegg likevel personvernet betre enn redaktørane.
  • Fleirtalet meiner mortifikasjon har ein funksjon og bør haldast, men overførast til sivilprosess og tilpassast prosessreglar.
  • Mindretal vil oppheve mortifikasjonsinstituttet og leggje vekt på oppreisning/erstatning og rettsleg skjønn ved saksomkostnader.
  • Rådet føreslår ei uttrykkeleg rettsstridsreservasjon i strl. § 247 for å klargjere avgrensingar mot ytringsfridom.
  • Forslag om å avskaffe private straffesaker for ærekrenkingar og leggje større ansvar på politi og påtalemyndigheit for offentleg forfølgjing.
  • Tilrådd reduksjon av søksmålsfrist for mortifikasjon frå tre til eitt år, medan almen foreldelsesfrist for erstatning skal haldast på tre år.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Overfør mortifikasjonsinstituttet frå straffeprosess til eit nytt kapittel 34 i tvistemålsloven, med tilpassa prosessreglar.
  • Reduser søksmålsfristen for krav om mortifikasjon frå tre til eitt år.
  • Innfør uttrykkeleg rettsstridsreservasjon i strl. § 247 for å presisere kva ytringar som er rettsstridige.
  • Avskaff retten til å reise privat straffesak for ærekrenkingar; styrk politi/påtale si plikt til offentleg forfølgjing.
  • Endre strl. § 430 a slik at berre samandrag av rettskraftige dommar/forlik i injuriesaker skal publiserast med forsvarleg oppslag i tråd med god presseskikk.
  • Innskrenk retten til mortifikasjon for pliktmessige ytringar frå offentlege tenestemenn og reguler gjengjeving av slike uttalar meir avgrensa.
  • Oppretthald at dementi har rimelig vekt, og avvis krav om pliktmessig beriktigelsesplikt for fornærma for å unngå svekt journalistisk granskning.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord313 sider (78 250 ord)
Estimert Lesetidca. 356 minutt
Visningar & AktivitetFørste oppslagSiterer 4
Levert Til & DatoPublisert 1995

Utvalet og medlemmene

LEIARHenry John Mæland

Utvalsmedlemmer (4)

MEDLEMElsbeth BergslandMEDLEMKarenanne GussgardHøyesterettsdommerMEDLEMTor-Geir MyhrerFørstestatsadvokat (nå universitetsstipendiatMEDLEMPål W. LorentzenHøyesterettsadvokat

Sekretariat (1)

Asbjørn Strandbakkenamanuensis

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Førstestatsadvokat (nå universitetsstipendiat1Høyesterettsadvokat1Høyesterettsdommer1
Sekretariatet
amanuensis1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1995)

Utgreiinga tek utgangspunkt i framlegg frå redaktørhaldet om å forenkle og liberalisere injurielovgivinga for å betre ytringsfridomen i presseverksemd. Ho kartlegg gjeldande rett, Strasbourg-praksis og vurderer konkrete endringsforslag. Hovudutfordringa er avveginga mellom vern om personlig ære og pressens behov for å informere offentlegheita. Rådet gjengir delt syn: fleirtalet meiner mortifikasjonsinstituttet framleis har ei rolle i å verne personvernet, men tilrår å overføre ordninga frå straffeprosess til sivilprosess og å redusere fristen for å reise krav om mortifikasjon. Fleirtalet går inn for å oppretthalde fleire tradisjonelle vernetiltak, men ønskjer restriksjonar mot mortifikasjon når det gjeld pliktmessige ytringar frå offentlege tenestemenn. Rådet føreslår òg ei uttrykkeleg rettsstridsreservasjon i § 247, endringar i reglane om publisering av dommar (§ 430 a) slik at berre samandrag av rettskraftige dommar vert publiserte, og avgrensa endringar i betydninga av dementi. Mindretalet vil i større grad liberalisere ved å avvikle mortifikasjon og innskrenke private straffesaker. Påtalemakta vil i framtida få større ansvar for å reise offentlege saker ved ærekrenkingar, medan private straffesaker for slike forhold føreslås avskaffa med unntak for visse krav om begjæring.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.