Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Arbeid, velferd & inkluderingArbeidsmarked & arbeidsrett
Historisk utgreiing (1996)Publisert 1996

NOU 1996: 14 - Prinsipper for ny arbeidstvistlov

Innstillinga tek utgangspunkt i at arbeidslivet har endra seg sidan gjeldande arbeidstvistlov vart utforma. Auka antal konkurrerande organisasjonar og hyppig bruk av tvungen lønnsnemnd har skapt praktiske og prinsipiell utfordringar for kollektiv arbeidsrett, mellom anna gjennom uro, forsinkelsar og svekt partstilling ved forhandlingar.

Emneord:AnnaAukaBrukKampMestRettSameVartVertAntalDempeEndra

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Om lag 56–57 % av yrkesaktive er organiserte, og kring 90 % av desse høyrer til forbund innanfor tre hovudorganisasjonar.
  • Det finst over 100 arbeidstakarorganisasjonar, og fleire konkurrer innan same tariffområde, noko som fører til konflikt og uro.
  • Arbeidstvistlova gir i prinsippet partane rett til å nytte kampmiddel; regulering er i hovudsak knytt til fristar og framgangsmåtar.
  • Noreg har brukt tvungen lønnsnemnd mange gonger; Rikslønnsnemnda har vore nytta som løysingsmekanisme i eit stort tal saker (om lag 90 vurderingar sidan 1953).
  • Hyppig statleg inngripen ved lønnsnemnd har ført til kritikk frå internasjonale organ angåande kamprett og organisasjonsfridom.
  • Konkurrerande tariffavtaler svekker hovudorganisasjonane si rolle i lønnsdanninga og kan hemme partane frå å inngå «førstemanns»-avtalar.
  • Kommunal sektor syner særlege svake punkt: kvar enkelt arbeidstakarforbund kan avvise eller godkjenne tariffrevisjon utan samla samordning i hovudsamanslutningane.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Gi dei mest representative hovudorganisasjonane sterkare og meir avgjerande formelle roller i tariffavtalesystemet, særleg i lønnsdanninga.
  • Innføre krav til representativitet for organisasjonar som ønskjer å føra tariffoppgjer eller setta i verk konfliktmidlar.
  • Presisere og styrkje reglar om ufråvikelighet slik at konkurrerande aksjonar ikkje pålegg arbeidsgivarar tariffbrot eller skaper berettiga presstiltak.
  • Innføre særskilde samordnings- eller avstemmingsreglar for kommunal sektor, t.d. krav om samla avstemming innan hovudsamanslutningane ved tariffrevisjon.
  • Redusera bruk av tvungen lønnsnemnd ved å gjera statleg inngripen til ein reell sisteinstans og klargjera vilkår for når nemnd kan nyttast.
  • Lovfeste reglar som sikrar organisasjonsfridom i tråd med internasjonale forpliktingar og unngå praksis som kan medføra internasjonal kritikk.
  • Utforma overgangs- og implementeringsreglar som gjeld både privat og kommunal sektor, med tiltak for å fremja forhandlingsvilje og stabilitet i tariffsystemet.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord297 sider (74 250 ord)
Estimert Lesetidca. 338 minutt
Visningar & Aktivitet2 visningarSiterer 4 • Sitert av 3
Levert Til & DatoPublisert 1996

Utvalet og medlemmene

LEIARMagnus Aarbakke

Utvalsmedlemmer (6)

MEDLEMYngve HågensenUtvalgsmedlemMEDLEMLars Chr BergeUtvalgsmedlemMEDLEMInger PettersenUtvalgsmedlemMEDLEMBjørn KolbyUtvalgsmedlemMEDLEMArne JacobsenUtvalgsmedlemMEDLEMElisabeth StenwigUtvalgsmedlem

Sekretariat (1)

Kjerstin Bretteville-JensenSekretariat

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Utvalgsmedlem6
Sekretariatet
Sekretariat1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 2
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1996)

Innstillinga tek utgangspunkt i at arbeidslivet har endra seg sidan gjeldande arbeidstvistlov vart utforma. Auka antal konkurrerande organisasjonar og hyppig bruk av tvungen lønnsnemnd har skapt praktiske og prinsipiell utfordringar for kollektiv arbeidsrett, mellom anna gjennom uro, forsinkelsar og svekt partstilling ved forhandlingar. Rapporten peikar på konfliktar mellom retten til organisasjonsfridom og behovet for velfungerande tarifforhandlingar, særleg der fleire fagforeiningar søkjer avtalar innan same tariffområde. Kommunal sektor har særlege problem fordi kvart enkelt arbeidstakerforbund kan avvise eller godta tariffrevisjon utan samla avstemming i hovudsamanslutningane. Vidare er bruken av tvungen lønnsnemnd problematisk både fordi han har vektlagt statleg inngripen mange gonger og fordi internasjonale organ har reist spørsmål om ivaretaking av kamprett. Rådet tilrår å styrkje dei mest representative hovudorganisasjonane sin formelle rolle i lønnsdanninga, utan å innskrenkje retten til arbeidskamp generelt. Målet er å dempe uheldige sider ved konkurrerande tariffavtaler og overforbruk av lønnsnemnd, samtidig som kollektive forhandlingsrettar og organisasjonsfridom vert oppretthalde. Tilrådingane omfattar både prinsippendringar for privat sektor og særskilde reglar for kommunal sektor.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.