Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Klima, miljø & naturressursarForureining & sirkulærøkonomi
Historisk utgreiing (2001)Publisert 2001

NOU 2001: 30 - Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel

Dette utgreiingsarbeidet kartleggjer handtering og sluttlagring av brukt, høgaktivt reaktorbrensel frå norske reaktorar. Problemstillinga er å finne ei trygg, langsiktig og etisk forsvarleg løysing som både sikrar teknisk robustheit over titusenvis av år og unngår å leggje urimelege byrder på framtidige generasjonar.

Emneord:DjupFondKlarKravLågtNyttStorTonnBruktByggeDetteDjupe

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Norsk volum av brukt høgaktivt reaktorbrensel er lite: om lag 16 tonn totalt, med lavt fysisk volum per tonn.
  • Dagens mellomlager på Kjeller og Halden møter internasjonale krav og har kapasitet for omlag 10–15 år framover.
  • Brensel krev 40–50 års mellomlagring (nedkjøling) før overføring til permanent deponi vurderast fagleg forsvarleg.
  • Hovudalternativ for sluttdeponi som liknar svenske/ finske løysingar er djup geologisk deponering i homogene granittbergartar.
  • Alternativ teknikk som djupe borehol er aktuell grunna norsk bora-kompetanse og det låge avfallsmengdetalet.
  • Utbygging av nytt sentralt mellomlager anbefalast som prioritet; sluttdeponival må utsetjast til betre teknologisk og internasjonal avklaring (ikkje før ca. 2050 gitt mellomlagringstid).
  • Økonomi: grovt anslag viser lagring knytt til eksisterande fjellanlegg kostar om lag halvparten av å bygge Himdalen-liknande nyanlegg; fullkostnad for heilt nytt anlegg er samanliknbar med Himdalen.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Etabler eit nytt, sentralt mellomlager i Noreg snarest for å sikre trygg mellomlagring i 40–50 år og forlenge valfridomen for sluttdeponi.
  • Start eit målretta forskingsprogram for geologi, geoteknikk og boreteknologi (føreslått ramme 6–10 mill. kr per år over 10 år) i samarbeid med internasjonale partnarar.
  • Utsette endelig val av deponiløysing for å utnytte teknologisk utvikling og internasjonalt samarbeid (vurdering fram mot ca. 2050).
  • Utforsk og utvikle djupe boreholsløysingar som alternativ til konvensjonell djupgeologisk deponering, særleg saman med små-avfallsland.
  • Opprett ei eige juridisk og operativ eining (statsaksjeselskap) som får hovudansvar for planlegging, bygging og drift, og overtek eier- og driftsansvar for eksisterande anlegg (Himdalen/IFE-relatert drift).
  • Sikre transparens og lokal medverknad gjennom ope planprosess, informasjon og medverknad frå nabo- og vertskommunar ved lokalisering.
  • Vurdér etablering av øremerkt fond eller anna økonomisk ordning for å dekkje framtidige kostnader ved sluttdeponi, framfor å skyve byrder til framtidige generasjonar.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord5 sider (1 250 ord)
Estimert Lesetidca. 6 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 1
Levert Til & DatoPublisert 2001

Utvalet og medlemmene

LEIARPål G. Bergan
Deltatt i totalt 1 utval

Utvalsmedlemmer (6)

MEDLEMArne Bjørlykke(3)MEDLEMEvelyn Foshaug(1)MEDLEMEsther Kostøl(7)MEDLEMKari Kveseth(3)MEDLEMErik Martiniussen(1)MEDLEMErik O. Pettersen(1)

Sekretariat (1)

Bente Pretlove

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Ingen organisasjonstilknytingar er registrert for medlemene eller sekretariatet i denne utredninga.

Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2001)

Dette utgreiingsarbeidet kartleggjer handtering og sluttlagring av brukt, høgaktivt reaktorbrensel frå norske reaktorar. Problemstillinga er å finne ei trygg, langsiktig og etisk forsvarleg løysing som både sikrar teknisk robustheit over titusenvis av år og unngår å leggje urimelege byrder på framtidige generasjonar. Mengda norsk brukt brensel er relativt liten (om lag 16 tonn reaktorbrensel, med lågt volum per tonn), og dagens lagringsanlegg ved Kjeller og Halden tilfredsstiller krav i om lag 10–15 år framover. Rapporten legg vekt på at kjøleperiode/mellomlagring i 40–50 år er nødvendig før eit endelig deponi kan lukkast. Hovudrådet er å bygge eit nytt, sentralt mellomlager no, samstundes som ein utset val av sluttdeponi for å dra fordel av teknologisk utvikling og internasjonalt samarbeid. Geologisk sluttdeponering i djup fjellgranitt er vurdert som hovudalternativet, men andre løysingar (til dømes djupe borehol) skal utforskast. Rapporten legg stor vekt på openheit, lokal forankring, forsking og internasjonalt samarbeid, organisatorisk klar ansvarsfordeling, økonomisk planlegging og vurdering av oppretting av fond for framtidige kostnader.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.