Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg struktur og framtidig organisering av førstehandsomsetninga av torskefisk i Sør-Noreg. Ho byggjer på ei vurdering av dagens fiskesalgslag, deira omsetningsmønster, produksjonsanlegg, prissystem og rettsleg verna monopol etter råfisklova. Bakgrunnen er at endringar i fiskeristrukturen dei siste tiåra — særleg tilbakegang i tradisjonelt heimefiske — har gjeve mange sørnorske salgslag synkande omsetning og pressa økonomi. Samstundes har kostnadsnivået auka, og fleire lag slit med å fylle dei oppgåvene dei er sette til å ivareta for fiskarane. Flertalet i utvalet tilrår samanslåing av dei fire sørnorske salgslaga til eitt stort salgslag for å styrkje den økonomiske bereevna og faglege kapasiteten, medan eitt mindretal ønskjer ei samarbeidsordning langs kysten frå Stad til svenskegrensa og breiare deltaking frå fiskarorganisasjonar. Utgreiinga drøftar også behov for ny organisatorisk oppbygging, representantskap, styre- og salgsstyresammensetting, prisregime og bruk av lovbeskytting. Målet er å sikre betre marknadsføring, meir effektiv drift av produksjonsanlegg og sterkare vern for fiskarane sine salgsinteresser i eit endra fiskerimiljø.

Utgreiinga vurderer korleis offentlege og private velferdstiltak for sjøfolk og deira familiar best kan organiserast og finansierast i møte med strukturelle endringar i skipsfarten og vekst i offshoreverksemd. Ho tek utgangspunkt i at sjøfolk har behov for sosiale og kulturelle tilbod både om bord og i hamn, og at staten har eit ansvar for å sikre desse tenestene. Rapporten peikar på breidda i eksisterande tiltak — statleg Velferdsteneste for handelsflåten, Den Norske Sjømannsmisjon, næringsdrivne ordningar og tiltak retta mot fiskarflåten — og vurderer korleis desse bør koordinerast for å unngå dobbeltarbeid og sikre jamn dekning. Utvalet drøftar konkrete aktivitetar (idrett, bibliotek, studietilbod, avis, film/video, mobile velferdsstasjonar, transport og kommunikasjonsløysingar) og legg vekt på tilpassing til nye arbeidsmønster, familieliv og offshorebehov. På fleire område rår utvalet til styrka samordning mellom aktørane, klårare finansieringsordningar og tilpassa tiltak for offshore-tilsette, der det er intern semje om mange punkt, men skilnader i syn når det gjeld organisering og utanlandske tilskot til sjømannsmisjonen.

Denne utgreiinga tek for seg førebygging av ekstremisme med eit breitt kunnskapsgrunnlag. Han byggjer på gjennomgang av enkelt-saker, forsking, offentlege dokument og innhenta erfaringar frå berørte grupper, offentlege aktørar og internasjonale døme. Rapporten peikar på at terrorangrep i Noreg (bl.a. 22. juli 2011 med 77 drepne, og andre angrep i 2019 og 2022) viser kor vidtrekkjande konsekvensar ekstremisme har for enkeltpersonar og for tillit og demokratisk felleskap. Ekstremisme blir i utgreiinga handsama både i ein snever meining (bruk/aksept av vald for politiske, ideologiske eller religiøse mål) og i ei breiare meining (haldningar og handlingar som avviser demokrati og menneskerettar). Kommisjonen analyserer 20 alvorlege straffesaker, fekk tilgang til informasjon frå politi og andre tenesteinstansar gjennom særskilt heimel, og understrekar at mange som radikaliserast har svekt sosial og økonomisk forankring, dårleg omsorgserfaring og skule- eller arbeidsproblem. Digitale plattformer og teknologisk utvikling, inklusiv moglegheiter i kunstig intelligens, gir både utfordringar og verktøy i førebygging. Rapporten konkluderer med at ekstremisme krev vedvarande, samordna og rettsstatleg forankra førebyggjande innsats, betre kunnskapsgrunnlag, klare roller og kompetanseløft i tenesteapparatet.

NOU 2019:18 vurderer korleis skattesystemet påverkar og bør utformast for næringa vi kallar havbruk (særleg oppdrett av laksefisk). Utvalet tek utgangspunkt i ei rask vekst i verdiskaping og eksport, samtidig som produksjonens naturgitte rammer gir særlege eigenskapar: innsats av avgrensa naturressursar, store svingingar i lønsemd, høge kapitalkrav og miljø- og samfunnsinteresser lokalt. Utfordringane er å utforme skattlegging som både tek omsyn til effektiv ressursbruk, fordelingsomsyn og krav om stabilitet og forutsigbarheit som næringa treng for investeringar. Rapporten peikar på at dagens skatteregime har svakheiter knytt til handtering av ressursrente, ulik behandling mellom ulike selskapsformer og høve for skatteplanlegging og overskifting av skattbar inntekt. Utvalet tilrår tiltak for å auke nøytralitet og effektivitet i skattlegginga, styrkje reglane mot skatteomgåing, klargjere skattemessig handsaming av biologiske eigendelar og forbetringar i avskrivings- og tapshandtering for å betre samsvar mellom økonomisk og skattemessig behandling. Målet er eit stabilt og rettferdig system som sikrar nasjonale inntekter frå knapp naturressurs, utan å hemme verdiskaping og innovasjon i sektoren.

Denne utgreiinga kartlegg juridiske problemstillingar knytte til negativ sosial kontroll, æresrelatert vald, tvangsekteskap, kjønnslemlesting, psykisk vald og ufrivillig utanlandsopphald. Ho peikar på eit komparativt svakt vern i praksis for dei som opplever sosiale og kulturelt motiverte inngrep i livsval og fridom, særleg når vald ikkje alltid er openbert fysisk. Utgreiinga synleggjer rettslege gap, uklare plikter for hjelpetiltak og manglande tilpassingar i straffelov, forvaltningspraksis og barnevern. Samstundes framhevar ho at eksisterande regelverk gir viktige verjer, men at reiskapar som førebygging, tverrsektorielt samarbeid, styrka rettslege definisjonar og betre saksbehandling er naudsynte for å få reell effekt. Utgreiinga legg fram konkrete framlegg til lovendringssaker, styrking av offerets prosessuelle rettar og tiltak for å betre identifisering, bistand og rettshjelp. Målet er å føre eit meir effektivt, likskapleg og førebyggjande regime som vernar individuell fridom og integritet, uavhengig av kulturell eller religiøs bakgrunn.

Utgreiinga kartlegg tilstanden for konservering av gjenstandar ved norske museum, vurderer behovet for tenester og personell, og legg fram ein plan for utbygging av atelier og utdanning. Ho tek utgangspunkt i at mange institusjonar har sporadisk eller mangelfull konserveringskapasitet, og at materialmangfaldet (arkeologisk, kulturhistorisk, biletkunst, kunstindustri m.m.) krev fagleg spesialisering og ulike ressursoppsett. Samfunnsutfordringa er å sikre bevaring av nasjonalt kulturvern i takt med auka innsamlingsvolum og modernisering av museumssektoren, med jamn fordeling av tilbod over landet og klar ansvarsfordeling mellom staten og institusjonane. Utvalet peikar på behov for både lokal atelierkapasitet ved større museum og regionale/sentrale fagmiljø for kompliserte oppdrag og forsking. Utdanningsløysingar blir vurderte i fleire modellar: vidareutvikling av handverksbasert opplæring, oppretting av konservatorskule/konservatorskulen og integrering/ samarbeid med universitetsnivå for teknisk-analytisk undervisning. Prioriteringar og framdriftsplan for det første tiåret vektlegg etablering av kjerneatelier, opplæring av personell og oppbygging av institusjonell administrasjon og finansiering. Deler av utvalet har dissent i hovudspørsmål kring utdanningsmodell og omfang av sentralisert skulegang.