Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tar for seg kompleksiteten og handhevingsproblema i straffelovens kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold. Ho peikar på at dagens reglar har overlappande bestemmelser og eit insolvensvilkår som skaper store bevisvanskar, og som i praksis gjer det vanskeleg å åtvara og straffeforfylgja klart skyldverdige handlingar før konkurs. For å forenkla og effektivisera saksbehandling og rettsanvending føreslår utvalet ei rekkje presiseringar: klårare avgrensing mellom ulike straffebod, ei omarbeiding av hovudparagrafen om boforringelse slik at forbodet reknast etter handlingar «som er eigna til å hindra at formuesgode blir nytta til dekning», og innføring av alternativt økonomisk vilkår – at skyldneren «er eller ved handlinga blir insolvent eller står i påtagleg fare for å bli insolvent». Utvalet tilrår at boforringelse og kreditorbegunstigelse framleis skal vera separate brotsformer med ulik strafferamme, men at forsettskravet ved fleire brot supplert med grov uaktsomheit for å lette bevisførsel. Vidare vert forslag om felles strafferamme for forsettslege og grovt uaktsame overtredingar, oppheving av nokre overlappande paragrafer (m.a. §§ 282 og 283), og styrking av sanksjonane for rekneskapsbrot framheva. Utgreiinga søkjer ein balansert tilnærming som skjerper vern for kreditorar utan å urimeleg utvide straffansvaret.

Denne NOU-en tek for seg korleis arbeidsmiljølova bør tilpassast eit arbeidsliv der føretaka i aukande grad inngår i konsern og andre grupperingar. Bakgrunnen er at avgjerder som rører arbeidstakarane ofte blir tekne utanfor den formelle arbeidsgivaren, og at dette kan svekke rettsvern, ansvar og arbeidsmiljøstyring. Utvalet framhevar behovet for å knyte arbeidsgivaransvaret til dei reelle eierforholda, beslutningsstrukturane og dei økonomiske interessene, ikkje berre til den formelle føretaksstrukturen. Et fleirtal tilrår å utvide arbeidsgivaromgrepet slik at morselskap og andre føretak som utøver bestemmande innflytelse blir vurderte som arbeidsgivarar ved sida av det føretaket som formelt står i arbeidsavtalen. Forslaget skal gjere ansvarsfordelinga meir effektiv, styrkje gjennomføring av arbeidsmiljøkrav, og gjere det naturleg å retta pålegg og opprette felles arbeidsmiljøutval for konsern. Utvalet peikar òg på behov for klåring av rettsstilling ved overføring av verksemd og ved tap av oppdrag/konsesjon, og vil rydde opp i bruken av sentrale omgrep som arbeidsgivar, verksemd og innehavar i lova. Éin medlem er usamd i fleirtalsføresetnadene og held på dagens regelenivå av omsyn til næringsliv og sysselsetting.

Utgreiinga kartlegg sikkerheitsutfordringar og rammevilkår knytte til auka bruk av hurtiggåande fartøy til passasjer- og godstransport. Ho tek utgangspunkt i ei rekkje ulykker og teknisk utvikling, og kombinerer juridisk gjennomgang, tekniske evalueringar og operasjonelle vurderingar. Hovudproblemstillingane er korleis ein skal oppretthalde eller forbetre tryggleiken ved høg fart og lettbygde skrog, samstundes som næringa får betre økonomisk ramme og driftseffektivitet. Rapporten peikar på at mykje av regelverket er tilfredsstillande, men uoversiktleg, og at implementering av nye internasjonale koder bør skje utan omfattande tilbakeverknad. Det ligg særskild vekt på broutforming, bemanning, opplæring, tilstandskontroll av skrog, navigasjonskart og miljøutslepp. Utvalet ser eit marknadspotensial om ein fokuserer meir på driftssikkerheit og økonomi framfor berre fart/design, og nemner hurtiggåande bilferjer som lovande. Endringar i bemanningsmodellar og pålegg om rederstyrte driftssystem vert foreslått for å oppnå betre kontroll, reduserte kostnadar og høg tryggleik. Rapporten anbefaler vidare kartlegging av elektroniske sjøkart og styrka opplæringsprogram, og tilrår høyring før iverksetjing av tiltaka.

Denne utredninga tek for seg korleis dei nye eigarmønstra i norsk dagspresse påverkar måla og moglegheitene for ei differensiert presse, og om statleg støtte framleis fungerer etter føremålet. Bakgrunnen er vekst i konsern- og kjededanningar, kryss-eigarskap mellom industri og avis, og framvekst av sterke nasjonale aktørar som endrar konkurransesituasjonen lokalt og regionalt. Utvalet vurderer sambandet mellom eigarstruktur og redaksjonell pluralisme, økonomiske rammer for avisdrift og korleis produksjonsstøtte og etableringsstøtte kan verke inn på konkurranse og mangfald. Rapporten fastslår at eksisterande støtteordningar i nokon grad har blitt tilpassa ei tid med større einskap i eigarskap, men at skjerpa konkurranse og kjededanning kan svekke den lokale og regionale variasjonen i avislandskapet dersom støtte ikkje målrettast annleis. Utvalget peikar også på risikoen for konkurransevriding når kommersielle interesser eig både avis og andre næringsverksemder i same område. Konklusjonen er at pressestøtta bør vurderast og eventuelt endrast for å styrkje redaksjonelt mangfald, skjerme lokale aviser mot uberettiga konkurranse og leggje objektive kriterium til grunn for produksjonstilskot. Samstundes tilrår utvalet vidare, breiare utgreiing av økonomiske og administrative verknader før større systemendringar.

Utgreiinga legg fram eit lovutkast for innskuddspensjon i arbeidsforhold med mål om å etablere ei enkel, fleksibel og skattemessig favorisert pensjonsløysing for privat sektor. Bakgrunnen er at mange private tilsette i dag har ytelsesbaserte tenestepensjonar, medan innskoddsbaserte ordningar er meint å vere ei meir kostnadseffektiv og administrerbar løysing — særleg for små og mellomstore verksemder som i dag manglar pensjonsordning. Forslaget avgrensar lovspekteret til ordningar som gir skattefrådrag etter skattelova og krev at pensjonskapital skal vere sikra utanfor føretaket i godkjende institusjonar. Regelverket legg vekt på valfridom for føretak ved utforming og forvaltning av midlane, men set minstekrav til kollektive struktur, dokumentasjon, medlemmsrettar og tilsyn. Alderspensjon basert på oppsparte innskot pluss avkastning skal ved pensjonsalder konverterast til livsvarig livrente, og berre forsikringsselskap og pensjonskassar kan tilby slike ytelsar. Uførepensjon og etterlattepensjon kan knytast til ordninga, men må fastsetjast etter lønn og tenestetid, ikkje etter innskot. Forslaget omfattar vidare krav om informasjonsplikt, styringsgrupper ved større ordningar, samt reglar for institusjonsval, forvaltningsformer og tilsyn for å trygge medlemmenes rettar og systemets integritet.

Denne utgreiinga kartlegg og vurderer norsk forsking om sikkerheit, fred og internasjonale forhold med sikte på å styrkje dekninga av feltet. Ho tar føre seg avgrensingar og føreslår ein systematisk ramme for å skilje kjerneområde (sikkerheit, fred, utvikling), geografiske og tidsmessige dimensjonar, samt den verdimessige bakgrunnen for forskingsspørsmåla. Rapporten gir òg ein gjennomgang av den faglege verksemda ved sentrale frie institutt og universitetsmiljø, analysar offentlege finansieringskjelder og beskriver styrings- og arbeidsmønster ved institusjonane. Utvalet identifiserer manglar som dårleg samordning på «makro-nivå», ujamn fordeling mellom grunnforskning og kortsiktig oppdragsforsking, varierande styringsordningar, og svake rutinar for forskingsformidling. På basis av diagnosen legg utvalet fram konkrete vurderingar og anbefalingar: betre overordna koordinering, klårare prioriteringar av faglege felt, styrking av grunnforsking og langsiktig finansiering, justeringar i instituttstyring og tiltak for å betre samarbeid mellom institutt og universitet. Målet er å sikre ei grundig, rasjonell og samfunnsrelevant forskingsdekning som kan svare på både nasjonale og internasjonale utfordringar innan sikkerheit, fred og utvikling.