Historisk utgreiing (2003)
NOU 2003: 28 - Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger
Utgreiinga adresserer korleis kollektive tenor for pensjon i privat sektor kan leggast om for å oppnå kjønns- og aldersnøytralitet i premieberekninga, på same måten som i kommunale pensjonsordningar. Ho tek utgangspunkt i erfaringane frå KLP-modellen og tidlegare vurderingar, og peikar på at dei eksisterande reglane gjorde det vanskeleg å tilby premieberekningar pooled på tvers av fleire pensjonsordningar.
Hovedfunni
- Eksisterande regelverk gjorde det i praksis vanskeleg å tilby kjønns‑ og aldersnøytrale premiar for kollektive ytelsesordningar i privat sektor.
- Modellen som er brukt i kommunale ordningar (KLP) kan overførast til private ytelsesordningar med tilpassing.
- Ei fellesordning må sikre at det samla premievolumet dekkjer livselskapets reelle forsikringsforpliktingar ved fondsavsetningar.
- Premiedistribusjonen mellom delordningane skal skje etter kjønns‑ og aldersnøytrale kriterium for å unngå kryssubsidiering basert på kjønn/aldersstruktur.
- For store variasjonar mellom pensjonsplanane i ein fellesordning vil undergrave incentiv for deltakelse og gjere ordninga uoversikteleg.
- I ytelsesbaserte ordningar kan like pensjonskapitalar gi ulik rettighet ved pensjonsalder pga. forsikringsrisiko (død, uførheit), som må utløyse kompensasjonsmekanismer.
- Innføring av fellesordningar krev særskild regulering for å tryggje konkurranseforhold og marknadsrytme mellom leverandørar og arbeidsgivarar.
Foreslåtte tiltaki
- Opna forsikringslovgivinga for at livselskap og konsernpensjonskassar kan opprette fellesordningar for premieberekning (nytt kapittel i loven).
- Pålegg om at samla premie i ein fellesordning skal vere tilstrekkeleg til å dekke alle medlemmers opptente rettar ved fondsavsetningar.
- Fordeling av samla premievolum mellom medverkande pensjonsordningar skal skje etter kjønns‑ og aldersnøytrale kriterium fastlagde i regelverket.
- Krav om minstestad‑likskap mellom dei enkelte pensjonsplanane som skal inngå i fellesordninga for å unngå for store kostnadsavvik.
- Plikt for arbeidsgivarar å betale høgare innskot eller premie for kvinner i ytelsesbaserte ordningar der forsikringsmessig risiko medfører ulikheit i ytelser.
- Tydelig skilje i regelverket mellom finansieringssystemet (felles premieberekning) og berekning av individuelle minstekrav til forsikringsmessige avsetningar.
- Innarbeiding av reglar som sikrar ryddig konkurranse og forutsigbar flyt av livsforsikrings‑ og pensjonsavtaler mellom tilbydarar ved bruk av fellesordningar.
Spør NOUgla KI-assistent
